Sagbladspesifikasjoner uttrykkes vanligvis av flere grunnleggende parametere, inkludert lengde, bredde, tykkelse og tannstigning (TPI, tenner per tomme). Spesifikasjonene varierer sterkt avhengig av tiltenkt bruk. Håndsagblad og maskinsagblad er ikke helt identiske i standard, men kjerneprinsippet er å tilpasse disse dimensjonene til skjærebehovet til ulike materialer.
Når det gjelder lengde, må sagbladet matche sagerammen eller maskinmodellen. For eksempel kommer håndsager vanligvis i lengder på 300 mm og 350 mm, mens båndsagblader kan nå flere meter eller enda lenger. Bredde og tykkelse påvirker direkte stivheten og skjærestabiliteten til sagbladet. Brede og tykke sagblad er mer egnet for rett skjæring og harde materialer, mens smalere sagblad er mer egnet for kurver eller finbearbeiding.
Tåstigning er en av de mest kritiske parameterne i sagbladspesifikasjonene. En mindre tannstigning (høyere TPI) resulterer i et finere kutt, men lavere hastighet, egnet for tynne plater eller delikate materialer som metaller; en større tanndeling gir sterkere sponfjerning og høyere kutteeffektivitet, egnet for mykere eller tykkere materialer som tre. Ved praktisk valg må derfor passende tannprofil bestemmes basert på materialets hardhet og kuttepresisjon.
Ulike sagbladmaterialer er også en del av spesifikasjonene. For eksempel er sagblader av høy-karbonstål egnet for vanlig tre, bimetallsagblader egner seg for metallskjæring, og sagblader av karbid brukes til materialer med høy-styrke. Bare ved å vurdere alle disse parameterne kan den aktuelle sagbladmodellen tilpasses de spesifikke arbeidsforholdene.
